Abenteuer & Allrad Bad Kissingen
- David Wenzel
- 24. juni 2024
- 10 min lesing
Abenteuer Allrad i Bad Kissingen er den største fagmessen i
Adventure & Firehjulsdrift i offroad- og overlandsektoren. Her kan du få inspirasjon, se de siste nyhetene og knytte noen kontakter. Da vi var på messen for første gang i 2022, var hovedgrunnen å samle informasjon om mulighetene for en kabinen til "Kubu" og hva som faktisk er tilgjengelig på markedet.
Vi ønsket også å se på alt i virkeligheten. For alt ser flott ut på TV eller på bilder, men i virkeligheten er det ofte veldig annerledes. Vi ville også finne ut hva en ferdig kabinen koster, og hvor mye det ville koste å bygge en selv.
Her kom vi raskt ned på jorden igjen. For det blir fort veldig dyrt ...😰
Etter den første dagen på messen var det noen som sa til oss at vi absolutt måtte dra til Camp Ground, for her ville vi få se mye mer enn på selve messen. Som sagt - så gjort.
Og vi må si at det er noe av det beste med denne messen. For her, kan du virkelig se alt som er mulig, og hvordan det ble realisert. Her vises ikke bare de virkelig avanserte bobilene, men også bobiler som det har tatt måneder å bygge. Det er alt fra luksus til lavbudsjett. Mye av det vi har sett, har gitt oss inspirasjon til vår egen utbygning.
Men hva er det vi ønsker og trenger? Det var det store spørsmålet. Og ikke bare det, hva har vi råd til...
Da vi var på Genesis sitt utstillingsområde, fikk vi se de nye Alu- Cap Canopies. De var virkelig veldig bra, og vi hadde nesten bestemt oss for å gå for dem, men etter nøye overveielse og etter å ha prøvd dem ut flere ganger, innså vi at det ikke ville fungere. Det er rett og slett ikke nok plass til to personer. Vi ønsker og trenger rett og slett mer plass. Men denne avgjørelsen kunne vi bare ta fordi vi fikk se på den.
De to første dagene på messen var veldig spennende, og vi fikk så mange inntrykk at det nesten ble for mye.
Våre venner, som var med på messen, kjøpte seg en Alu-Cap Khaya og andre deler, så de hadde en nesten ferdig Overland-bil etter messen. Nå manglet det bare å få alt montert. Vi kjøpte også en vinsj og sporutvidelse til Kubu.
I tillegg tok vi med oss ca. 5 kg med brosjyrer.
Det var rett og slett for mye å velge mellom, og vi klarte ikke å bestemme oss for en kabinen på messen.
Hjemme igjen bladde vi gjennom alle brosjyrene igjen og igjen og igjen... Det er ikke lett å bestemme seg for noe når det er så mye å velge mellom. Dagene gikk, og vi kom ikke lenger i vårt valg av en camping kabinen.
Nå, hvor vi visste hva enkelte ting koster, var det mye som ikke var gjennomførbart for oss. Derfor bestemte vi oss allerede nå at vi kommer til å kjøpe noe som er tom, slik at vi kan selv utbygge det🛠️. Vi gikk gjennom alle brosjyrene på nytt, og beholdt bare det som fortsatt ville være interessant for oss, når vi kommer så langt med utbygning av vår kabinen.
Dette var starten på slagplanen for utbygningen av kabinen, som vi fortsatt ikke hadde funnet. Vi noterte også ned alle leverandørene, slik at vi kunne oppsøke dem spesielt på messen i 2023 og se på alt i virkeligheten igjen.
Men vi var fortsatt ikke noen skritt videre angående kabinen som vi ville sette på vår Hilux "Kubu" Det var hårreisende, det var så mye og likevel ingenting som passet oss...
Kunne det virkelig være så vanskelig? 😩😩
En dag kom det et forslag på YouTube om en video av Grizzly'n'bear og der så vi "Den perfekte kabinen for oss". Vi googlet det og fant en leverandør av denne typen av campingkabinen i nærheten av Köln.
De hadde også en sånn som den vi hadde i tankene. Så da måtte vi bare dra dit og ta en titt.
Året var nesten over, og vi skulle til neste Abenteuer Allrad-messe. Denne gangen hadde vi bestilt en ferieleilighet i Bad Kissingen, og ville bare stikke innom leverandøren på veien dit for å ta en titt på kabin vi likte så godt. Det var ikke snakk om å kjøpe den, for vi ville faktisk først på Abenteuer Allrad messen for å se om det fantes noe bedre.
Det kom som det måtte komme, på slutten av dagen ble kjøpekontrakten signert, og vi var de stolte eierne av en Fourwheelcamper-kabinen kalt Wildcat. 😍
Alt var avtalt så langt, og så kom det neste sjokket. Naive som vi er, trodde vi at å montere braketten osv. på vår Hilux "Kubu" kunne gjøres i løpet av den neste uken, det er ikke så stor sak. Men nei, verkstedet var fullbooket den neste måneden, og så var det ferie. Så det betydde at vi måtte komme tilbake til Köln for å hente førerhuset.
Hva kan man gjøre, sånn er det jo... så vi tok noen flere bilder av "vår" kjøp og satte oss med tungt hjerte i bilen for å kjøre til messen. Som de vi er, liker vi også å sløve, og det kom godt med. Moritz, selgeren vår, brukte lang tid på å diskutere med verkstedmesteren hvordan de fortsatt kunne installere det i dag.
TADAAA 🤩🤩, 4 timer senere sto hun på Kubu. Vi var overlykkelige. Ikke bare over at vi nå hadde henne, men også over at vi kunne ta henne med oss med en gang.
Nå måtte vi skynde oss for å komme oss til ferieleiligheten vår i tide. Straks vi kom frem, innså vi at vi ikke ville få noen parkeringsplass nå som vi var litt større enn opprinnelig planlagt. Så vi kontaktet utleieren, og han ga oss en av sine private plasser der vi kunne parkere med Kubu & vår Wildcat.
Messen i Bad Kissingen var en fornøyelse også denne gangen. Det var så mye å se på. Nå som vi hadde endelig en kabin, var det en helt annen følelse å gå rundt på messen. Nå kunne vi virkelig komme i gang med utbygningen. Vi besøkte alle utstillerne vi hadde på listen vår, plukket opp nye tilbud og kjøpte en eller to ting. Sist, men ikke minst, var det her vi så mange nye selskaper og innovasjoner. Dagene fløy av gårde, og på søndagen kom stjernegjesten: "Reinhold Messner". Hva for en person!
Presentasjonen hans var helt fantastisk, og den bekreftet for oss at dette er det rette stedet å være. Nå går vi en annen vei enn alle andre, og det er bra!
Og dermed var messen 2023 over. Vi fikk sett mye og tatt med oss mange inntrykk. Vi fikk mange nyttige tips og triks og la også igjen mye penger der...😜 Selvfølgelig tok vi med oss massevis av brosjyrer også denne gangen. Vi hadde tross alt ikke kjøpt alt, og vi var usikre på mange ting, om de virkelig var det oppsettet vi ønsket oss. Men som vi alle vet, etter messen er rett før den neste. Og det hjelper å ta med seg litt lesestoff for å forberede seg godt på det kommende året.
Men nå var det på tide å ta farvel og samle sammen alt vi hadde kjøpt. Etter de første ukene hjemme og etter å ha analysert alle tingene vi hadde kjøpt, fant vi ut at vi trengte enda mer. Og de nye kontaktene og rabattkodene vi fikk/fikk på messen, hjalp selvfølgelig mye. Og så begynte det igjen. Planleggingen av neste messe. Hvor må vi dra, hva trenger vi, og hva kan vente et år til. Vinteren fløy av gårde, blant annet fordi utbygging gikk så bra at den nesten var ferdig i slutten av februar. Vi lå langt foran skjema, og derfor bestemte vi oss for at vi skulle dra til Camp Ground i år.
Ferien var spesielt tilrettelagt slik at vi skulle være der kort tid etter middag på torsdag, slik at vi fortsatt kunne få en god plass på Camp 1. Dessverre ble alt annerledes enn planlagt. Været spilte ikke på lag i år. Det regnet hele tiden før messen, noe som førte til at alle campingplassene så mer ut som en myr enn som en eng, og derfor var det langt færre biler som kunne stå på dem.
Likevel sa vi til oss selv at ja, sånn er det. Det er ikke alltid sol, og når vi er ute og reiser kan vi ikke alltid velge. Vi camper uansett. Vi ankommer Camp 1 litt over halv tre på torsdagen, og hva kan vi si, den hadde vært stengt siden klokken 10 om formiddagen. Alle de ledige plassene var opptatt. Vi var lamslåtte ... det hadde vi virkelig ikke forventet. Nå måtte vi finne et sted å overnatte. For de andre leirene var også fulle...
Men da vi ikke hadde lyst til å stå på veien, spurte vi om det var mulig å overnatte på Aldi-parkeringen, som lå rett ved siden av Camp 1. Det fikk vi, og vi ville uansett handle dagen etter, siden vi selvsagt hadde reist med tomt kjøleskap. Til tross for at det var meldt regn, holdt kvelden seg tørr, og vi gikk den første turen over den allerede svært fuktige campingplassen. Her og der kunne man allerede ane at det ikke kom til å bli lett å forlate plassen... men slik er camping.
På et tidspunkt i løpet av natten våknet vi fordi det begynte å regne kraftig. Da tenkte vi begge at det var godt at vi sto her på parkeringsplassen og ikke i et gjørmete helvete. Fredag kl. 08.00 var jeg den første på Aldi for å handle litt til oss, for jeg visste av erfaring fra de siste to årene at butikken ville være tom senest kl. 12.00. Så jeg handlet for hele helgen for å slippe å komme hit igjen. Etter en prat med andre camper som også hadde overnattet på parkeringsplassen, bestemte vi oss for å overnatte her. Det vil ikke bli noen ledig plass uansett, og vi klarer oss fint her, så lenge ingen sier noe, selvfølgelig. Vi ankom messesenteret ved 11-tiden. Det er mye som ikke lenger er like interessant nå som vi har vår camper, som det var året før. Men man bør alltid holde seg oppdatert. Man vet jo aldri. Så vi lot oss drive og ruslet fra den ene standen til den andre. Siden vi ikke trengte å kjøre i dag, og jenta ved drikkeboden var helt alene, sa vi til oss selv.
Ja, vi kunne trenge en vinspritzer. Sagt og gjort. Her er en liten spoiler, det ble vår faste drikkevogn, og til slutt trengte vi ikke å si noe mer. Så snart de så oss, var oppdekkingen allerede klar:)
Tidlig på ettermiddagen hadde vi mer eller mindre gått gjennom alle hallene og sett på det ene eller andre. Dessverre måtte vi konstatere at noen av utstillerne vi ønsket å besøke, ikke var der i det hele tatt. Det føltes også som om det var færre utstillere enn tidligere år. Det var også langt færre besøkende enn tidligere år.
Værmeldingen for helgen var katastrofal, og det avskrekket nok en del. Men denne fredagen holdt det tørt. Så vi tok en ny runde i Camp 1. Denne gangen kunne vi utforske andre deler av campingplassen uten å synke ned i gjørma.
Og så fikk vi se HIM, Sahara fra HRZ. Vi hadde alltid drømt om å eie en slik bobil. Sprinteren ser også flott ut i virkeligheten, og vi drømte begge om en slik bil igjen...
Men nå har vi Kubu & vår Wildcat, det er det som passer oss best for øyeblikket. Kanskje vi får et Liaison med denne sprinteren senere i livet. 💕
Kvelden og natten forble tørr, noe som var et positivt tegn. Neste morgen var vi litt trege igjen, så vi kom oss ikke til messesenteret før klokken 12. Straks vi kom frem, begynte det å regne. Det betydde at vi måtte løpe fra den ene hallen til den andre for ikke å bli gjennomvåte. I dag skulle vi jobbe oss gjennom to do-listen vår, slik at vi kunne bestille alt vi trengte på søndag.
Det kjedelige temaet markiser er egentlig et drama i seg selv. Vi hadde på forhånd plukket ut flere leverandører for å se på produktene deres. For ikke alle markiser er like. Og prisene er også veldig forskjellige. Så vi gikk fra den ene leverandøren til den andre. Og her ser du igjen fordelen med en messe. På bildene så de ulike markisene nesten like ut, men i virkeligheten og etter noen tester fra vår side, falt en eller to favoritter ut.
Til slutt skulle det bli en Camp Boss- markise. Dessverre er denne markisen ikke på lager, og vi må derfor vente til containeren kommer fra Australia. Det er selvfølgelig et tilbakeslag, for markisen er en ekstremt viktig utstyr, og mangelen på det betyr at vi nesten ikke kan sitte ute.
Lørdagen gikk mot slutten, og vi hadde en avtale med vennene våre om kvelden. Det var mer eller mindre vår avskjedsmiddag, ettersom de skulle reise til Tanzania fredagen etter for å hente bilen sin. 6 måneder i Afrika sto på programmet hos dem. Fantastisk, og det beste er at vi skal møtes i Botswana. Og kvelden ble så brukt til å avklare et par ting.
Etter at vi kom tilbake til bilen på Aldi-parkeringen, hørte vi mange biler forlate campingplassen. Dette gjorde oss mistenksomme, og mindre enn en time senere skjønte vi hvorfor. Det øste ned med regn, og vi tenkte med en gang at dette kommer til å bli bittert for dem som fortsatt sto der på den fuktige enga.
Vennene våre hentet oss søndag morgen, for de ville også vandre rundt på messen igjen. Kanskje de ville finne noe annet som kunne brukes. På vei til bussen så vi all dramatikken på campingplassen. En og annen bil hadde nå fått fargen gjørmebrun, og sjåførene var også kledd i samme farge...
Herregud 😮😮, hvis du ser sånn ut selv, hvordan er det da i bilen, tenkte jeg. Nå lekset jeg Aldi-parkeringen enda mer. Noen biler trengte også hjelp til å komme seg ut av det gjørmete feltet, og det viste nok en gang at en vinsj er flott, men du trenger også noe å sette den på. En og annen lærte seg raskt å bruke Maxtrax-ene, og det nyervervede utstyret kom også til nytte. Vel oppe på toppen av messeområdet begynner det å regne, hvordan kunne det være annerledes?
Så vi gikk rett til utstillerne, hvor vi ville/måtte bestille en ting eller to. Vi hadde egentlig tenkt å bli til ettermiddagen for ikke å gå glipp av Walter Röhrls presentasjon, men været var rett og slett for dårlig, så vi dro tidlig.
Med nye kontakter og noen nye deler var det nå tid for å si adios.
Og som alltid tok vi med oss minst 5 kg med brosjyrer, slik at neste firehjulsdrevne eventyr snart kan komme 😜.
Comments